hits

Time out.

  • 04.10.2018 - kl.14:56

Skuldrene er opp under rene. Jeg kjenner det spenner seg i nakken.

Jeg prver senke skuldrene, men da krummes ryggen og jeg synker sammen som en sekk med poteter.

Jeg fler meg like tung som en sekk som poteter ogs.

Men jeg kan ikke la det skje. Jeg er p jobb. 

 

 

I dag er en snn dag hvor alt fles litt snn bsj. Det tok to kopper kaffe og en frokost til fr jeg inns at det ikke var sulten som var rsaken til en tung dag, men heller huet.

Psyken min leker en lek med meg. "Vr snn" "Gjr snn" "Si snn", men s smeller den til med en "Haha, fuck you. Bare kdda med deg, og n har jeg lurt deg opp i masse trbbel som du sjl fr komme deg ut av!"

 

Jeg tar p meg ganske mange opppdrag p en gang. Alltid. Flink-pike-syndrom er det noe som heter, og det har jeg. Deffinitivt.

Ja-menneske. Det er det jeg er. Og noen ganger kan det vre positivt. Andre ganger negativt. Det koster mye energi og fokus skulle vre p flere steder p en gang, og for alle andre. Det sluker kreftene dine, til du bare er et tomt skall igjen uten egen meninger og med flelser i et evig virrvarr som ikke vet hvilken vei de egentlig nsker g.

vre ja-menneske inviterer til mye spennende prosjekter, opplevelser og kjennskap med mange mennesker. Jeg m bare lre meg tyde kroppens signaler p nr den br si ja, og nr den helst har mest lyst til si nei.

 

Ofte gir jeg folk lillefingeren min, og hjelper der jeg kan. Jeg er kanskje alt for snill snn sett. Eller lett manipulere. lure. I de fleste tilfeller tar ikke folk bare lillefingeren min, men ogs hele hnden. Og det er ofte vanskelig f folk til slippe den igjen.

 

Jeg er veldig sliten n. Sover drlig. Tenker for mye. Vil ikke sre noen. Det ender bare opp i at jeg srer meg selv.

Det kan jeg faktisk ikke tillate!

 

 

Jeg liker tro at jeg trives blant masse mennesker. Jeg anser meg selv som en sosial person.

Men

Aller best trives jeg faktisk alene. 

Etter en lang dag sammen med andre mennesker setter jeg pris p mitt eget selskap.

hre kun en stemme. Stemmen i egen hode! fle kun meg.

 

N vil jeg bare rmme.

Inn i huset mitt. Inn p rommet. Under dynen.

I dag legger jeg til side alt jeg burde gjre. Jeg gir faen. Jeg sier NEI.

 

Noen ganger blir verden overveldende.

Jeg er veldig liten p en ekstremt stor planet.

 

I kveld tar jeg meg en

TIME OUT

Trenger planlegge. Trenger puste. Trenger bare vre...

 

Hverdag. La oss prve p nytt i morgen.

 

 

Elise

04.10.2018 kl.16:21

Skjnner deg godt, noen ganger trenger man en dag langt under dyna der man ikke lar noe som helst av oppgaver osv slippe til.

kanskje man rett og slett skulle tatt seg en sykemelding en gang i blandt for f samlet seg litt og slippe tenke p alle andre, selv om det er vanskelig s trenger man tenke p seg selv ogs en gang i blandt! <3
Skriv en ny kommentar